Antall døde og hva som drepte dem

(En versjon av denne ble sendt til Trønderdebatt men fikk ikke en gang et svar.)

For ordens skyld: krig er alltid et tegn på at noe har sviktet, og det går alltid og i alle hovedsak utover andre enn dem som er ansvarlige for det som har sviktet. Det er tragisk at unge som burde vært opptatt av karriere, kjærester, venner og familie i stedet må sette sitt og andres liv i fare. Det er en meningsløs tragedie når ikke-stridende drepes, skades og lider. Hvert liv som går med er et liv for mye, men årsakene til og omstendighetene rundt dødsfallene er vesentlige for den som er opptatt av å få slutt på dødsfallene.

Problemstillingen

Jeg har de siste månedene blitt konfrontert med følgende påstand: “Israel har drept 25 700 [eller flere] sivile på Gaza siden 7. oktober.”  At dette har fungert premiss i dagens dekning av krigen mellom Israel og Hamas sier mer om problemer i den fjerde statsmakt enn situasjonen i Midtøsten, og det virker også mot sin hensikt, fordi legitime og nødvendige spørsmål om krigen drukner i dårlig belagte påstander og utveksling av beskyldninger.

Jeg anbefaler ellers å lese denne temmelig inngående analysen av påliteligheten i tallene fra Washington Institute og denne utredningen fra Lawfare-prosjektet ved Brookings Institution. Denne analysen av NATO om tidligere Hamas-praksis er også vesentlig.

Kilde til tallene

Det helt grunnleggende at tallene som brukes om døde i Gaza kommer fra “helsemyndighetene” der, som er styrte av Hamas (også når de gjengis av andre organisasjoner, som FN eller andre nyhetsmedia). En organisasjon som myrder, torturerer, voldtar og bortfører - og filmer, distribuerer og skryter av det hele - må antas å også lyve om det tjener deres formål. 

Det er heller ingen tvil - for vi ser det særlig i Norge - om at flere døde palestinere er verre for Israel og gir Hamas’ sak mer sympati.

Hamas regner også alle palestinere som sivile og alle israelere som soldater. Vi kan trygt stipulere at påstanden om at “Israel har drept 25 700 sivile på Gaza siden 7. oktober” er det Hamas vil at vi skal tro. 

Forskjell på dødsfall

Men det er flere ting som gir grunn til skepsis: 

For det første vet vi at Hamas både overdriver antall døde og tillater seg å være mer presise enn de tillater seg å være, for det kom frem i presseskandalen etter at (etter alt å dømme ) Palestinsk Islamsk Jihad “bommet” med sin rakett og traff parkeringsplassen utenfor Al-Ahli sykehuset. Vestlig media gjenga villig og umiddelbart meldingen om at en israelsk rakett hadde truffet sykehuset og drept 512 mennesker, og ikke alle har ennå fått seg til å dementere både angrepet og døde.

For det andre, dette med “sivile”. Folkeretten skiller egentlig mellom “beskyttede” og “ikke-beskyttede” personer, som i praksis betyr “stridende” og “ikke-stridende”. Folk i uniform kan være beskyttede om de har overgitt seg som krigsfanger eller er sanitetstropper, for eksempel. Det er forbudt å bruke barn under 18 til strid, men de er ikke beskyttede om de gjør det. De uten uniform som deltar i eller bidrar til strid er heller ikke beskyttede, og om de bruker sivilt antrekk slik at de setter sivile i fare begår de selv krigsforbrytelser. Jeg har ikke funnet noen estimater om hvor mange mindreårige (under 18 og under 15) Hamas har satt i strid, men ingen ser ut til å bestride at det skjer.

Hamas vil ha oss til å tro at alle de døde palestinerne er “ikke-stridende”, selv om det er åpenbart at ikke alle er det.

Mer komplisert blir det om ellers ikke-stridende frivillig eller ufrivillig befinner seg i eller omkring legitime militære mål. En krigende part kan ikke se bort fra faren på beskyttede personer som er i faresonen, men plikter heller ikke å unngå mål hvor de finnes. Det kommer alt an på om målets viktighet rettferdiggjør risikoen, og det skal vurderes fra tilfelle til tilfelle. Se tidligere innlegg om krigføring i tettbygde strøk.

Det er i denne sammenhengen tenkelig, endog sannsynlig, at Hamas har videreført sin praksis med å  beskytte sine viktigste mål ved å legge dem sammen med eller nært steder hvor det er mange ellers beskyttede personer.

Årsaken til og ansvaret for dødsfallene

Så er det spørsmålet om avsenderen på raketter og annet som treffer mål i Gaza. Vi vet fra den tidligere nevnte presseskandalen ved Al-Ahli at raketter fra Hamas, PIJ og eventuelt andre slår ned i Gaza i stedet for målene i Israel. Estimater for andel raketter fra Gaza som havnet i Gaza spriker, mellom 10% og 30%. Over 10 000 raketter er avfyrt fra Gaza mot israelske mål siden 7. oktober, hvilket vil si at mellom 1000 og 3000 traff steder i tett befolkede Gaza. 

Israel på sin side mener å ha drept 10 000 stridende fra Hamas, PIJ og andre terrororganisasjoner og oppgir ikke estimater på hvor mange ikke-stridende er drepte. Om vi godtar både Israel og Hamas’ tall, vil det si at forholdstallet mellom døde stridende og ikke-stridende er 1:1.2. Her kan nevnes at Center for Civilians in Conflict oppgir at krigføring i tettbygde områder har ført til at nærmere 90% av de døde er ikke-stridende, altså 1:9, som er langt, langt verre enn det som er skjedd i Gaza. 

Det smertefulle regnestykket

En oppstilling å ha i bakhodet når slike tall gjengis er:

[Antall døde palestinere i Gaza] = [Antall døde palestinere meldt fra Hamas] - [Hamas' påslag]

[Antall døde ikke-stridende palestinere i Gaza] = [Antall døde palestinere i Gaza] - [Stridende palestinere i Gaza, herunder mindreårige og sivilkledde]

[Antall ikke-stridende palestinere drept av israelsk ild] = [Antall døde ikke-stridende palestinere i Gaza] - [Antall ikke-stridende palestinere drept av raketter og annet avfyrt fra palestinske grupper]

[Antall ikke-stridende palestinere som er Israels ansvar] = [Antall ikke-stridende palestinere drept av israelsk ild] - [Antall ikke-stridende palestinere som ble bruk som levende skjold i viktige militære mål]

I hele denne oppstillingen vet vi bare ett, nemlig det som Hamas rapporterer. Å late som ingen av de ovennevnte faktorene ikke finnes, er uærlig og villedende.  

Problemet på vår side

Det er med andre ord stor grunn til å tvile på påstanden om at “Israel har drept 25 700 sivile i Gaza” - antallet er tvilsomt, andelen “sivile” kan umulig være 100%, det er usikkert hvor mange som er drepte av israelsk ild, og det er usikkert hvor mange som er drepte fordi Hamas bruker dem som levende skjold. 

Når en åpenbart tvilsom påstand likevel gjengis med minimalt eller intet forbehold, er det grunn til å rette et kritisk søkelys på årsaken til det. Noe av det kommer av at media skjuler seg bak at andre sier det, som om det blir mer sant av at det blir mer utbredt. En mer bekymringsverdig forklaring er at påstanden passer godt inn i det foretrukne narrativ, nemlig bildet av Israel som en hevngjerrig, hensynsløs og blodtørstig krigsmakt. 

Krigføring skal alltid imøtegås med kritiske spørsmål og krav om informasjon, men spørsmålene bør rettes til alle parter, og det er verdt å lytte (dog skeptisk) til svarene. Den humanitære krisen i Gaza er reell og akutt, men den kan bare løses ved at seriøse aktører søker pragmatiske løsninger basert på hva som er fakta og hva som er usikkert. 

Media og andre som viser all mulig velvilje til Hamas' fremstilling og all mulig uvilje mot Israels, skylder å forklare hvorfor de favoriserer den ene over den andre.