Problemet med UNRWA

(Bildet er fra Flyktningeleiren i Jenin,
av Mujaddara CC BY-SA 3.0)

UNRWA (uttales "Unn-ra") står for "United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East" og ble etablert i 1949 kun for palestinske flyktninger. FN støtter alle andre flyktninger i verden gjennom UNHCR (United Nations High Commissioner for Refugees).

Mandatet til UNRWA, altså hvem de definerer som palestinske flyktninger, er:

The operational definition of Palestine refugees is people whose normal place of residence was Palestine between June 1946 and May 1948, who lost both their homes and means of livelihood as a result of the 1948 Arab-Israeli conflict. Descendants of Palestine refugee males are eligible to register as Palestine refugees.

Dette beløper seg til omtrent 6 millioner mennesker, hvorav de aller fleste er etterkommere av mannlige flyktninger som normalt holdt til i det britiske mandatet i Palestina mellom 1946 og 1948. Palestinske flyktninger får også støtte fra mange andre kilder, for eksempel EU. Av disse bor 1.5 millioner i Gaza, 0,9 millioner på Vestbredden, 2,3 millioner i Jordan, 0,5 millioner i Libanon og 0,6 millioner i Syria. 

På den annen side: UNHCRs definisjon på flyktning bygger på Flyktningekonvensjonen fra 1951, og denne gjelder i alle andre sammenhenger er, nemlig:

... a refugee is someone who "owing to well-founded fear of being persecuted for reasons of race, religion, nationality, membership of a particular social group or political opinion, is outside the country of [their] nationality and is unable or, owing to such fear, is unwilling to avail [themself] of the protection of that country; or who, not having a nationality and being outside the country of [their] former habitual residence, is unable or, owing to such fear, is unwilling to return to it."

UNHCR har ansvar for mange flere, og det er verdt å se på denne oversikten.

Jeg har ikke tid til å sette meg inn i detaljene til UNRWAs budsjett, men for å få et inntrykk av størrelsesordenen, viser dette budsjettforslaget at organisasjonen forventer å trenge drøye USD 1 milliard som et absolutt minimum. UNHCRs budsjett er omtrent ti ganger det, altså drøye USD 10 milliarder, men de skal yte bistand til langt flere mennesker, de fleste av dem i en langt verre situasjon. 

Det gjelder altså helt andre kriterier for å få støtte fra UNRWA enn fra andre FN-organisasjoner.

Det er påpekt to store problemer med UNRWA:

• Stukturelle forhold: Det er i definisjonen for palestinske flyktninger ingen måte å ikke bli flyktning på. De kan være statsborgere i et annet land (slik de er i Jordan men får ikke lov til å være i Syria og Libanon), de kan ha arbeid der, fast bosted, m.m., men kan likevel forbli registrerte som flyktninger. Også om de er født og faktisk bor i Gaza eller Vestbredden, altså i sine hjemland.
• Adferd og prestasjon: De aller fleste som er ansatte i UNRWA er selv flyktninger, hvilket i seg seg selv er prisverdig. Imidlertid skal UNRWA operere som en selvstendig organisasjon i et miljø med store politiske motsetninger og høyt konfliktnivå. Det har lenge vært krav fra donorlandene om bedre sikring for at UNRWAs ressurser - økonomiske, menneskelige, bygg, utstyr, osv. - kun brukes til humanitære forhold.

Disse problemene har gjort at flere har påpekt at palestinernes (høyst reelle) behov bør løses på en annen måte, altså at UNRWA bør legges ned og ressursene kanaliseres gjennom andre ordninger som bidrar til å løse flyktningenes problem. Interessant nok er også det et viktig poeng blant dem som forsvarer UNRWA, nemlig at å legge ned organisasjonen vil delegitimere flyktningedefinisjonen som bare gjelder for palestinere.

UNRWA advarer om at kutt fra donorland vil få katastrofale følger, og donorlandene svarer at de vil fortsette støtte til UNRWAs formål men er usikre på om UNRWA faktisk lykkes med sin oppgave, gitt påviste og mistenkte koblinger til Hamas. I stedet for å beskytte UNRWA mot disse høyst legitime bekymringene, burde Norge legge innsats i å rydde opp i sakene, både på kort og lang sikt. 

Det mer grunnleggende spørsmålet er om UNRWA og dets nåværende mandat fremmer fred og forsoning. Den som ser nøye på saken (og debatten) vil se at hele UNRWAs fundament bygger på at alle 6 millioner som nå er registrerte som palestinske flyktninger kun slutter å være flyktninger når de får flytte der deres forfedre bodde mellom 1946 og 1948; hvilket altså er det motsatte av en tostatsløsning.