Dette med krigsforbrytelser

At sivile dør i krig er meningsløst og forferdelig, men ikke nødvendigvis resultat av en krigsforbrytelse. Denne realitet er smertefull og frustrerende.

Som min far sa, er det vanskelig å tenke seg noe mer iboende lovløst enn krig. Geneve-konvensjonene  og andre lover for krigføring er også da en rekke kompromissløsninger på helt umulige dilemmaer. 

Derfor er mye av det ikke akkurat intuitivt. Ting som virker helt grusomme, kan være "lovlige", og ting som virker helt tilforlatelige kan være "ulovlige." 

En effekt som frenstår avsindig gal, trenger ikke å skyldes en krigsforbrytelse. 

Jeg forstår at dette virker forstyrrende og absurd. I hvert fall håper jeg at det virker slik, for hvis vi skal motarbeide krig kan vi aldri miste av syne hvor absolutt forferdelig det er. 

Men for at vi skal dømme handlinger basert på juss (eller moral) må vi også kunne trekke gode juridiske og moralske skillelinjer.

Jeg utgir meg ikke for å være en folkerettsekspert generelt eller på krigsforbrytelser spesielt, men jeg har lest en god del av det slike har skrevet. Og det er frustrerende lesning, for det er mer "det kommer an på" enn det som er betryggende, og det det kommer an på er ofte (men ikke alltid) usikkert. 

Jeg skal likevel forsøke meg på å forklare det jeg kan forstå. Saklige tilbakemeldinger for å forbedre dette tas i mot med takk.

I IHL (International Humanitarian Law) legger til grunn fire prinsipper for krigføring: Prinsippene om nødvendighet, proporsjonalitet, unødige lidelser og "humanity" ("menneskelighet", selv om jeg synes krig på en måte motbeviser at "menneskelighet" i seg selv er en dyd).

Som IRCRC og mange andre påpeker, er disse prinsippene lette å slutte seg til som idealer, men mye vanskeligere å finne ut av i praksis.

Vanskeligheten består i flere forhold, blant annet at:

• Det er store spenninger mellom prinsippene i praksis, og særlig mellom nødvendighet og alt annet. Krigende parter har altså lov til å gjøre det som er nødvendig for å svekke fienden og derved vinne. Men ikke mer dersom det bryter med de andre prinsippene. 
• Mye går på intensjon og informasjon. Altså, om en handling er en krigsforbrytelse, innebærer prinsippet om "nødvendighet" om handlemåten er proporsjonal, eller altså tilstrekkelig til formålet men ikke til andre formål. Og det forutsetter at vi også kan vite nok om den taktiske situasjonen til å kalibrere virkemiddelet riktig. 

Dette gjør altså at man må kunne sette seg inn hodene til beslutningstagerne for å fastslå hva de ville utrette, hvilken informasjon de hadde for å bestemme mål og virkemiddel, og hva de konkret bestemte der og da. De fleste vestlige land (inkludert Israel) har jurister som er i konstant kontakt med beslutningstagere for å vurdere disse avveiningene og dokumentere grunnlaget for beslutningene.

Derfor presiserer folkerettseksperter at "slik-og-slik kan være en krigsforbrytelse". Det er svært vanskelig å innhente nok opplysninger til å vite helt sikkert om det er det ene eller det andre.

En ting til jeg vil presisere: selv om ordet "sivile" (eller noe retorisk: "uskyldige sivile") brukes, definerer folkeretten "beskyttede personer", dvs. de som tilhører visse grupper, som partene skal ta spesielt hensyn til. Dette innbefatter ikke-stridende sivile, ikke-stridende mindreårige, osv., men også militære krigsfanger.  

For å ta noen aktuelle eksempler:

• Dersom en bombe faller på parkeringsplassen foran et sykehus, er det aktuelt å finne ut av hva som var formålet med bomben, om det var legitime militære mål i parkeringsplassen eller i nærheten, og disse målene var viktige nok til å rettferdiggjøre bruk av denne type bombe, og om det var gjort forholdsregler for å minimere sannsynligheten for at det gikk utover beskyttede grupper. Det er ikke lett for utenforstående å vite svaret på noen av disse spørsmålene. Hvis bomben landet der på grunn av en feil, kan det likevel være en krigsforbrytelse om avsenderen ikke tok hensyn til at det kunne gå galt.
• Dersom en bombe treffer en boligbygning som også inneholder legitime militære mål, er det enda mer komplisert. Det skal være et veldig viktig militært mål til for å rettferdiggjøre angrep på en boligblokk der mange beskyttede personer holder til. Men det er jo også en krigsforbrytelse å bruke beskyttede personer som vern (menneskelige skjold) mot angrep på legitime mål. Likevel står ikke avsender fritt til å beskyte et mål uten å ta hensyn til de menneskelige skjoldene - en forbrytelse rettferdiggjør ikke uten videre en annen.
• Krigføring på bakken i byer. Jeg vil anbefale alle interesserte til å lese Black Hawk Down (filmen forklarer mindre) for å forstå hvilket helvete krigføring i byer er. Soldater forventes å ta noe risiko for å unngå tap av beskyttede personer, men de har også rett til å holde seg i live. 

Dette hindrer ikke kritikk på militærfaglig eller politisk nivå. Ting kan være uoverveide og virke mot sin hensikt selv om de ikke er ulovlige.

Jeg har laget følgende flytdiagram som kanskje kan være til hjelp: