Å skille problemstillinger

Hvis det er en bok jeg kunne hatt lyst til å skrive, så er det ikke den definitive om konflikt(ene) rundt Israel, men heller en bok om hvorfor det er så vanskelig å skrive noe definitivt. Alt henger sammen med alt, og hvordan du ser på ting er avhengig av hvilken kontekst, hvilket aggregasjonsnivå og hvilken tidsperiode du synes er mest meningsfull.

Dette ser vi tydelig i at debatten om Israel og palestinerne/araberlandene/regionen alltid lider under at vanskeligheter med å etablere premisser for videre diskusjon. 

Likevel må vi lære oss å ha flere tanker i hodet samtidig for å kunne diskutere noenlunde fornuftig om det som foregår. La meg derfor fremme disse påstandene hver for seg og forklare hvorfor de bør holdes fra hverandre, i hvert fall inntil videre. 

Hamas' formål og midler kan ikke tåles. Punktum.

Årsaken til at Israel reagerte så sterkt på Guterres' utsagn om at 7. oktober-massakren "ikke skjedde i et vakum" var at det var et selvsagt utsagn som kamuflerte et for Israel uholdbart poeng. Enkelte handlemåter er avskyelige uansett hva man kunne anta motiverer dem, og nå viser det seg i tillegg at Hamas aldri har løyet om sitt formål, nemlig å tømme dagens Israel for jøder (og trolig alle andre som ikke passer inn i deres målbilde). 

Det burde ikke kreve mye å forstå at Hamas i sin handlemåte og ved sine mål er et totalt hinder for fred mellom Israel og palestinerne. Det hender at gode saker har dårlige forkjempere og motsatt; men Hamas er et hinder for ethvert fremskritt vi kunne slutte oss til. Hverken deres mål eller deres middel kan forstås som noe annet enn ondskap. Hva meg angår bruker de palestinernes (gode) sak som gissel også.

Israels plikt til selvforsvar

Land har ikke bare en "rett" men også en plikt til å forsvare sine borgere, og jo større trusselen er, jo tyngre virkemidler er aktuelle. Dette er forsåvidt uavhengig av hvilke forhold som har skapt trusselen. Det er vanskelig for oss i Norge å forestille seg en slik problemstilling, for det er lenge siden vi har opplevd en eksistensiell trussel mot våre liv og vår identitet.

Eller for å si det på en annen måte: fordi Israels regjering har en plikt til å beskytte (alle) sine borgere, har de også en rett til å ta i bruk alle nødvendige (og lovlige) virkemidler for å gjøre det. Hva man måtte mene om landets ansvar for at trusselen har oppstått påvirker ikke denne plikten eller retten. 

Forholdet mellom Israel og palestinerne

Det har fra flere hold (blant annet Biden) og i det offentlige kommet ønske/krav om Israel må legge om sin politikk overfor palestinerne på Vestbredden og i Gaza for å sikre langvarig fred og stabilitet etter at denne krigen er over. Her er det masse å diskutere og være uenige om, og jeg håper faktisk det blir mer debatt om dette, forhåpentligvis på et høyere nivå enn det har vært på lang tid.

For egen del håper jeg at dette fører til at Israel og palestinerne - trolig med hjelp av konstruktive tredeparter - finner en vei ut av uføret som så lenge har dominert deres liv.