Det er påpekt at både Israel og Palestina (dvs PA) har tiltrådt Geneve-konvensjonene, og at partene følgelig er forpliktet til å følge folkeretten. Da skulle den formaliteten være i orden.
Det er lite som tyder på at Hamas er innforståtte med dette, for de bryter folkeretten ved enhver tenkelig anledning. Eller rettere sagt: de ser helt bort fra den. Om det er fordi de ikke vil være bundet av PAs forpliktelser eller synes Geneve-konvensjonen er helt irrelevant, er vanskelig å vite.
Dette blir dermed som en fotballkamp der det ene laget stiller med balltrær og vernesko og har som mål å banke opp motparten. Det blir i hvert fall ikke fotball av det.
Ikke desto mindre har beskyttede personer krav på beskyttelse, men det er uklart for meg på hvilken måte. For eksempel, selv om bruk av menneskelige skjold i seg selv er en krigsforbrytelse, gir ikke det den andre parten rett til å bare se bort fra hensynet til disse menneskene.
Det er likevel ikke enkelt, for en part har også rett til å hindre den andre fra å bruke ulovlige virkemidler. Altså gjøre det nytteløst å bruke menneskelige skjold. Det burde være helt åpenbar at Hamas ikke avstår fra krigsforbrytelser ut fra dydsetikk.
Prinsippet om nødvendighet og proporsjonalitet gir en part lovlig rett til å utvikle virkemidler som beseirer den andres metoder, også når disse metodene er ulovlige. Det kan ikke være slik at en part - simpelthen ved å bryte loven - beseirer den andre.
Hadde jeg visst hvordan dette kunne og burde gjøres hadde jeg antagelig ikke fått lov til å diskutere det. Jeg har en mistanke om at folkerettslige og generelt humanitære hensyn krever en kreativ kombinasjon av mange tilnærminger. Noe av utfordringen kan være å skape sporbarhet i beslutninger som gir folkerettslig sporbarhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar