For eller mot tostatsløsning?

Det er de siste årene blitt vanlig å signalisere sin fredsvilje ved å kreve "tostatsløsning" på konflikten mellom Israel og palestinerne.

For de aller fleste tror jeg dette markeres som et alternativ til dagens situasjon, som jeg også tror de aller fleste anser som uholdbar og lite bækraftig. Også jeg.

Derfor hender det at folk spør meg om jeg er for en tostatsløsning når (jeg tror) de egentlig spør om jeg synes det er ok med dagens situasjon. Jeg synes overhodet ikke dagens situasjon er ok.

Det jeg er for, er den løsningen partene kan bli enige om, og som gir alle utsikter til fred - dvs., ikke bare fravær av vold og trusler om det, men også demokrati med full kulturell, politisk og religiøs utfoldelse, økonomisk bærekraftig utvikling, og helst samarbeid på alle fronter.

Jeg er ikke smart nok til å vite hva en slik løsning går ut på. Det kan godt være det er en tostatsløsning, og jeg er på ingen måte mot det; men jeg ser også at segregeringen av israelere og palestinere som følge av Oslo-avtalen har gjort at de to gruppene i stor grad er fremmedgjorte fra hverandre. Jeg er også skeptisk til at noen hard grense vil forbedre klimaet med gjensidig mistillit, frustrasjon og sinne. 

Og jeg har i hvert fall ikke noen tro på at en løsning som påtvinges partene vil føre til noe godt.

Denne holdningen: "Jeg er usikker på hva som er beste vei ut av uføret men går inn for at partene jobber seg frem til det" egner seg dårlig til en parole, men så har jeg veldig liten tro på at paroler løser noe som helst. 

Min fornemmelse er at flere ting må skje på en gang, og ingen av dem er enkle:

• Partene må venne seg til tanken at de sitter i samme båt og ingen kommer til å flytte seg. Dette vil kreve smertefulle kompromisser i fremtiden.
• Det finnes ingen løsning uten at begge partene får leve i et demokrati. 
• Gjensidig tillit og troverdighet må bygges kloss for kloss, og det må være toleranse for tilbakeslag, feiltrinn, osv. 
• Det må derfor være aksept for flere og mer synlige samarbeidsprosjekter, særlig innenfor kultur, økonomi og utdannelse. Her kan eksterne aktører spille en viktig rolle, også for eksempel Norge

Men dette er bare min fornemmelse.